Pubblicità

La storia del Crewmember Club ITF di Cozumel, un rifugio per migliaia di marittimi tra impegno sindacale, accoglienza e sacrificio

Ci sono luoghi che vanno oltre la loro funzione materiale e diventano simboli di umanità, vicinanza e tutela dei lavoratori. È il caso del Crewmember Club della ITF sorto all’inizio degli anni Duemila sull’isola messicana di Cozumel, nel cuore dei Caraibi. Nato per offrire ai marittimi un punto di riferimento lontano da casa, il centro rappresentò per anni un’oasi di serenità per migliaia di uomini e donne del mare, grazie anche all’impegno di ispettori italiani chiamati a gestire una delle più importanti iniziative internazionali dedicate al welfare della gente di mare.

Attraverso le testimonianze di Josè Martinez Pinzón e Pedro Miguel Gonzales, emerge il racconto di una straordinaria esperienza di solidarietà che, nonostante le devastazioni provocate dagli uragani e la successiva chiusura della struttura, continua ancora oggi a rappresentare uno dei capitoli più significativi nella storia dell’assistenza ai lavoratori marittimi.

Carissimi Signori un nostro ricordo di anni passati. Contenti di aver vissuto. Grazie

L’approdo della solidarietà nel mare dei Maya

La Federazione Internazionale dei Lavoratori dei Trasporti, conosciuta da tutti come ITF, dedica da sempre grandi risorse alla cura dei marittimi. Tra le sue iniziative più belle ci sono i centri di accoglienza a terra nei porti di tutto il mondo. In questi spazi chi lavora a bordo può trovare computer e telefoni per parlare con le famiglie lontane. Ci sono anche un bar, un piccolo negozio e una sala giochi. Si tratta di luoghi speciali dove i marinai possono staccare la spina per qualche ora e dimenticare la dura vita quotidiana della navigazione.

Tutto è iniziato nel 2000 dopo il successo di una struttura aperta a Port Canaveral. In quel periodo la ITF decise di investire in un grande progetto sull’isola di Cozumel. Questa splendida isola si trova nello Yucatan a circa quindici miglia da Playa del Carmen ed è diventata nel tempo una delle mete più amate dalle navi da crociera. Il suo nome antico deriva dalla parola maya Cuzamil che significa isola delle rondini. Oggi fa parte dello stato messicano di Quintana Roo e attira tantissimi turisti per la sua natura incontaminata e per il fascino del sito archeologico di San Gervasio.

Con gli anni Cozumel si è trasformata in uno dei porti più importanti del pianeta per il turismo marittimo arrivando a ospitare quasi sei milioni di passeggeri all’anno. L’isola accoglie i giganti del mare attraverso tre grandi strutture che sono Punta Maya, l’International Cruise Terminal e Punta Langosta. Il cuore pulsante dell’isola è il centro abitato di San Miguel. Questa cittadina è ricca di attrazioni per i visitatori e ospita il famoso monumento dedicato a Guerrero. La storia di quest’uomo è incredibile perché era un marinaio spagnolo che fece naufragio sull’isola nel 1511. Invece di tornare in patria decise di sposare una nobildonna maya di nome Zazil Ha e si trasformò nel più agguerrito difensore del popolo locale combattendo e morendo contro i suoi stessi connazionali.

Il richiamo culturale di questa terra è fortissimo anche grazie alla vicinanza delle celebri rovine maya di Tulum che si trovano sulla terraferma a poca distanza.

Nel 2001 la ITF capì che Cozumel era il luogo perfetto per aprire un nuovo Crewmember Club perché l’isola registrava già più di millequattrocento arrivi di navi all’anno. La scelta fu strategica e richiese un investimento economico importantissimo. Per gestire l’intera operazione la federazione decise di affidarsi all’ispettorato ITF italiano che era considerato uno dei più efficienti e preparati in assoluto. Questa scelta organizzativa è legata alle regole che governano la lotta contro le bandiere di convenienza. Per portare avanti una battaglia così complessa a livello globale la federazione preferisce non affidarsi ai singoli sindacati nazionali per evitare che i troppi punti di vista e i diversi interessi locali possano rallentare il lavoro.

Gli ispettori della federazione possono essere spostati da un porto all’altro e persino all’estero a seconda delle necessità. Per questa avventura in Messico vennero scelti due professionisti che conoscevano molto bene la lingua spagnola. Il primo era Piero Re, un ex comandante proveniente da Genova e legato al sindacato FIT CISL. Il secondo era Bruno Nazzarri di Livorno che faceva parte della FILT CGIL. Anche se provenivano da realtà diverse a Cozumel queste distinzioni svanirono subito perché entrambi rispondevano soltanto alla ITF e al coordinatore nazionale.

La sede ideale per il centro venne trovata all’interno dell’hotel Barracuda lungo Avenida Malgar. Il locale occupava l’intero piano terra ed era perfetto. Da un lato mostrava la strada che portava in città e dall’altro si affacciava direttamente su una spiaggia meravigliosa dove i marittimi potevano rilassarsi nei momenti di libertà. All’interno c’era anche un ristorante gestito da una simpatica e anziana coppia di italiani. I due cuochi offrivano piatti della nostra tradizione cucinati con prodotti che arrivavano spesso direttamente dall’Italia.

L’inaugurazione fu una grande festa a cui parteciparono tutte le autorità dell’isola. Fin da subito il centro divenne un punto di riferimento anche per gli abitanti del posto che amavano frequentarlo. Bruno Nazzarri si stabilì sull’isola in pianta stabile per tutti gli anni di apertura e tornava in Italia solo per brevi periodi. Si occupava di tenere i contatti con le istituzioni locali e con il sindacato messicano per insegnare ai giovani del posto come difendere i diritti dei lavoratori del mare. Questa formazione si rivelò preziosissima per il futuro. Piero Re invece passava sull’isola molti mesi all’anno per dedicarsi all’assistenza diretta dei marinai. Il suo compito era salire a bordo delle navi per controllare le condizioni di lavoro e risolvere le varie controversie legali.

Nel 2005 la natura si abbatté duramente su questo paradiso. Gli uragani Emily e Wilma quest’ultimo di categoria cinque colpirono l’isola causando danni immensi e purtroppo anche la perdita di vite umane. Anche il club dei marittimi venne quasi completamente distrutto dalle tempeste. Dopo quel tragico evento il turismo delle crociere subì un forte rallentamento ma la federazione decise comunque di impegnarsi per rimettere in piedi la struttura. Il centro continuò a funzionare a ritmo ridotto fino al 2009. In quell’anno la federazione valutò i costi altissimi necessari per riportare il locale allo splendore originario e decise purtroppo di chiuderlo definitivamente. L’assistenza ai naviganti non si fermò ma venne semplicemente spostata in altri porti della zona grazie al lavoro dei nuovi ispettori messicani che si erano formati proprio grazie all’esperienza nata a Cozumel.

Questa avventura rimane una pagina fondamentale nella storia della federazione. Dimostra chiaramente come l’organizzazione utilizzi le proprie risorse finanziarie per fare del bene e per offrire aiuti concreti a chi lavora in mare prima di ogni altra cosa. Questo è lo stesso nobile dovere a cui sono chiamati tutti i sindacati nazionali che accolgono i marittimi tra i propri iscritti.

Un breve racconto di 

Josè Martinez Pinzón  y  Pedro Miguel Gonzales

Querido Señores un recuerdo nuestro tiempo pasado. Contento de haber vivido. Gracias.

Dear Gentlemen, a memory of years past. Happy to have lived. Many thanks.

Kjaere herrer, et minne fra vare svunne ar. Glade for a ha levd. Takk!

The Haven of Solidarity in the Maya Sea

The International Transport Workers’ Federation, known to everyone as ITF, has always dedicated great resources to the care of seafarers. Among its most beautiful initiatives are the shoreside welcome centers in ports all around the world. In these spaces, those who work on board can find computers and telephones to talk with their distant families. There is also a bar, a small shop, and a game room. These are special places where sailors can unplug for a few hours and forget the harsh daily life of navigation.

It all started in 2000 after the success of a facility opened in Port Canaveral. At that time, ITF decided to invest in a major project on the island of Cozumel. This splendid island is located in the Yucatan about fifteen miles from Playa del Carmen and has become over time one of the most loved destinations by cruise ships. Its ancient name derives from the Maya word Cuzamil which means island of the swallows. Today it is part of the Mexican state of Quintana Roo and attracts many tourists for its untouched nature and the charm of the San Gervasio archaeological site.

Over the years Cozumel has transformed into one of the most important ports on the planet for maritime tourism, hosting nearly six million passengers a year. The island welcomes the giants of the sea through three large structures which are Punta Maya, the International Cruise Terminal, and Punta Langosta. The beating heart of the island is the town of San Miguel. This town is full of attractions for visitors and hosts the famous monument dedicated to Guerrero. The story of this man is incredible because he was a Spanish sailor who was shipwrecked on the island in 1511. Instead of returning to his homeland, he decided to marry a Maya noblewoman named Zazil Ha and became the most fierce defender of the local people, fighting and dying against his own countrymen.

The cultural appeal of this land is very strong, also thanks to the proximity of the famous Maya ruins of Tulum located on the mainland a short distance away.

In 2001, ITF understood that Cozumel was the perfect place to open a new Crewmember Club because the island already recorded more than one thousand four hundred ship arrivals per year. The choice was strategic and required a very important economic investment. To manage the entire operation, the federation decided to rely on the Italian ITF inspectorate which was considered one of the most efficient and prepared ever. This organizational choice is linked to the rules governing the fight against flags of convenience. To carry out such a complex battle on a global level, the federation prefers not to rely on individual national unions to avoid having too many points of view and different local interests slow down the work.

Federation inspectors can be moved from one port to another and even abroad depending on the needs. For this adventure in Mexico, two professionals who knew the Spanish language very well were chosen. The first was Piero Re, a former captain coming from Genoa and linked to the FIT CISL union. The second was Bruno Nazzarri from Livorno who was part of the FILT CGIL. Even though they came from different backgrounds, these distinctions vanished immediately in Cozumel because both answered only to ITF and the national coordinator.

The ideal location for the center was found inside the Hotel Barracuda along Avenida Malgar. The venue occupied the entire ground floor and was perfect. On one side it faced the road leading to the town and on the other it looked directly out onto a wonderful beach where seafarers could relax in their free moments. Inside there was also a restaurant run by a pleasant and elderly Italian couple. The two cooks offered traditional Italian dishes cooked with products that often arrived directly from Italy.

The inauguration was a big celebration attended by all the local authorities of the island. Right from the start, the center became a point of reference also for the local inhabitants who loved to visit it. Bruno Nazzarri settled on the island permanently for all the years it was open and returned to Italy only for short periods. He took care of maintaining contacts with local institutions and the Mexican union to teach local youth how to defend the rights of maritime workers. This training proved invaluable for the future. Piero Re, on the other hand, spent many months a year on the island to dedicate himself to the direct assistance of the sailors. His job was to go on board the ships to check working conditions and resolve various legal disputes.

In 2005, nature hit this paradise hard. Hurricanes Emily and Wilma, the latter a category five storm, struck the island causing immense damage and unfortunately the loss of human lives. The seafarers’ club was also almost completely destroyed by the storms. After that tragic event, cruise tourism suffered a sharp slowdown but the federation still decided to commit to rebuilding the structure. The center continued to function at a reduced pace until 2009. In that year, the federation evaluated the very high costs needed to restore the venue to its original splendor and unfortunately decided to close it permanently. Assistance to seafarers did not stop but was simply moved to other ports in the area thanks to the work of the new Mexican inspectors who had trained precisely through the experience born in Cozumel.

This adventure remains a fundamental page in the history of the federation. It clearly demonstrates how the organization uses its financial resources to do good and to offer concrete help to those who work at sea before anything else. This is the same noble duty to which all national unions that welcome seafarers among their members are called.

A short story by

Josè Martinez Pinzòn and  Pedro Miguel Gonzales


El puerto de la solidaridad en el mar de los Mayas

La Federación Internacional de los Trabajadores del Transporte, conocida por todos como ITF, siempre dedica grandes recursos al cuidado de los marinos. Entre sus iniciativas más hermosas se encuentran los centros de acogida en tierra en los puertos de todo el mundo. En estos espacios, quienes trabajan a bordo pueden encontrar ordenadores y teléfonos para hablar con sus familias lejanas. También hay un bar, una pequeña tienda y una sala de juegos. Se trata de lugares especiales donde los marineros pueden desconectar por unas horas y olvidar la dura vida cotidiana de la navegación.

Todo comenzó en el año 2000 tras el éxito de una estructura abierta en Puerto Cañaveral. En ese período, la ITF decidió invertir en un gran proyecto en la isla de Cozumel. Esta espléndida isla se encuentra en el Yucatán a unas quince millas de Playa del Carmen y se ha convertido con el tiempo en uno de los destinos más queridos por los barcos de crucero. Su nombre antiguo deriva de la palabra maya Cuzamil que significa isla de las golondrinas. Hoy forma parte del estado mexicano de Quintana Roo y atrae a muchísimos turistas por su naturaleza virgen y por el encanto del sitio arqueológico de San Gervasio.

Con los años, Cozumel se transformó en uno de los puertos más importantes del planeta para el turismo marítimo, llegando a albergar a casi seis millones de pasajeros al año. La isla recibe a los gigantes del mar a través de tres grandes estructuras que son Punta Maya, la Terminal Internacional de Cruceros y Punta Langosta. El corazón de la isla es el centro urbano de San Miguel. Esta ciudad está llena de atracciones para los visitantes y alberga el famoso monumento dedicado a Guerrero. La historia de este hombre es increíble porque era un marinero español que naufragó en la isla en 1511. En lugar de regresar a su patria, decidió casarse con una noble dama maya llamada Zazil Ha y se transformó en el más feroz defensor del pueblo local, luchando y muriendo contra sus propios compatriotas.

El atractivo cultural de esta tierra es muy fuerte, también gracias a la cercanía de las famosas ruinas mayas de Tulum que se encuentran en tierra firme a poca distancia.

En 2001, la ITF entendió que Cozumel era el lugar perfecto para abrir un nuevo Club de Tripulantes porque la isla ya registraba más de mil cuatrocientas llegadas de barcos al año. La elección fue estratégica y requirió una inversión económica muy importante. Para gestionar toda la operación, la federación decidió confiar en el inspectorado de la ITF italiana, considerado uno de los más eficientes y preparados del mundo. Esta elección organizativa está vinculada a las reglas que gobiernan la lucha contra las banderas de conveniencia. Para llevar a cabo una batalla tan compleja a nivel global, la federación prefiere no confiar en los sindicatos nacionales individuales para evitar que los demasiados puntos de vista y los diferentes intereses locales ralenticen el trabajo.

Los inspectores de la federación pueden ser trasladados de un puerto a otro e incluso al extranjero según las necesidades. Para esta aventura en México se eligieron dos profesionales que conocían muy bien el idioma español. El primero era Piero Re, un ex capitán proveniente de Génova y vinculado al sindicato FIT CISL. El segundo era Bruno Nazzarri de Livorno, que formaba parte de la FILT CGIL. Aunque provenían de realidades diferentes, en Cozumel estas distinciones desaparecieron de inmediato porque ambos respondían únicamente a la ITF y al coordinador nacional.

La sede ideal para el centro se encontró dentro del hotel Barracuda a lo largo de la Avenida Malgar. El local ocupaba toda la planta baja y era perfecto. Por un lado mostraba la calle que llevaba a la ciudad y por el otro daba directamente a una playa maravillosa donde los marinos podían relajarse en sus momentos de libertad. En el interior también había un restaurante gestionado por una simpática y anciana pareja de italianos. Los dos cocineros ofrecían platos de nuestra tradición cocinados con productos que llegaban a menudo directamente desde Italia.

La inauguración fue una gran fiesta a la que asistieron todas las autoridades de la isla. Desde el primer momento, el centro se convirtió en un punto de referencia también para los habitantes del lugar que amaban visitarlo. Bruno Nazzarri se estableció en la isla de forma permanente durante todos los años de apertura y regresaba a Italia solo por períodos cortos. Se encargaba de mantener los contactos con las instituciones locales y con el sindicato mexicano para enseñar a los jóvenes del lugar cómo defender los derechos de los trabajadores del mar. Esta formación resultó valiosísima para el futuro. Piero Re, por su parte, pasaba en la isla muchos meses al año para dedicarse a la asistencia directa de los marineros. Su tarea consistía en subir a bordo de los barcos para controlar las condiciones de trabajo y resolver las diversas controversias legales.

En 2005, la naturaleza golpeó duramente este paraíso. Los huracanes Emily y Wilma, este último de categoría cinco, azotaron la isla causando daños inmensos y por desgracia también la pérdida de vidas humanas. El club de los marinos también quedó casi completamente destruido por las tormentas. Tras aquel trágico evento, el turismo de cruceros sufrió una fuerte desaceleración, pero la federación decidió comprometerse a reconstruir la estructura. El centro continuó funcionando a ritmo reducido hasta 2009. En ese año, la federación evaluó los costes altísimos necesarios para devolver el local a su esplendor original y decidió lamentablemente cerrarlo de forma definitiva. La asistencia a los navegantes no se detuvo, sino que simplemente se trasladó a otros puertos de la zona gracias al trabajo de los nuevos inspectores mexicanos que se habían formado precisamente gracias a la experiencia nacida en Cozumel.

Esta aventura sigue siendo una página fundamental en la historia de la federación. Demuestra claramente cómo la organización utiliza sus propios recursos financieros para hacer el bien y para ofrecer ayudas concretas a quienes trabajan en el mar antes que cualquier otra cosa. Este es el mismo noble deber al que están llamados todos los sindicatos nacionales que acogen a los marinos entre sus afiliados.

Un cuento corto de

Josè Martinez Pinzòn y Pedro Miguel Gonzales


Solidaritetens havn i Mayahavet

Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen, som alle kjenner som ITF, bruker alltid store ressurser på å ta vare på sjøfolk. Blant deres fineste tiltak er velkomstsenterne på land i havner over hele verden. På disse stedene kan de som jobber om bord finne datamaskiner og telefoner for å snakke med familiene sine langt unna. Det finnes også en bar, en liten butikk og et spillrom. Dette er spesielle steder hvor sjøfolk kan koble av i noen timer og glemme den harde hverdagen på havet.

Det hele startet i år 2000 etter suksessen med et senter som åpnet i Port Canaveral. På den tiden bestemte ITF seg for å investere i et stort prosjekt på øya Cozumel. Denne vakre øya ligger i Yucatan omtrent femten mil fra Playa del Carmen og har med tiden blitt et av de mest populære reisemålene for cruiseskip. Det gamle navnet kommer fra mayaoordet Cuzamil som betyr svalenes øy. I dag er den en del av den meksikanske staten Quintana Roo og tiltrekker seg mange turister på grunn av sin urørte natur og sjarmen til det arkeologiske stedet San Gervasio.

Med årene har Cozumel forvandlet seg til en av verdens viktigste havner for maritim turisme og tar imot nesten seks millioner passasjerer i året. Øya ønsker havets kjemper velkommen gjennom tre store anlegg som er Punta Maya, den internasjonale cruiseterminalen og Punta Langosta. Øyas bankende hjerte er byen San Miguel. Denne byen er full av attraksjoner for besøkende og huser det berømte monumentet dedikert til Guerrero. Historien om denne mannen er utrolig fordi han var en spansk sjømann som forliste på øya i 1511. I stedet for å reise hjem til fedrelandet bestemte han seg for å gifte seg med en adelig mayakvinne som het Zazil Ha og han ble den mest iherdige forsvareren av lokalbefolkningen og kjempet og døde mot sine egne landsmenn.

Den kulturelle tiltrekningskraften til dette landet er veldig sterk også takket være nærheten til de berømte mayaruinene i Tulum som ligger på fastlandet i kort avstand unna.

I 2001 forsto ITF at Cozumel var det perfekte stedet å åpne et nytt Crewmember Club fordi øya allerede registrerte mer enn fjorten hundre skipsankomster i året. Valget var strategisk og krevde en veldig stor økonomisk investering. For å lede hele driften bestemte føderasjonen seg for å stole på det italienske ITF-inspektoratet som ble ansett som et av de mest effektive og dyktige i hele verden. Dette organisatoriske valget henger sammen med reglene som styrer kampen mot bekvemmelighetsflagg. For å føre en så komplisert kamp på globalt nivå foretrekker føderasjonen å ikke stole på enkelte nasjonale fagforeninger for å unngå at for mange synspunkter og ulike lokale interesser bremser arbeidet.

Føderasjonens inspektører kan flyttes fra en havn til en annen og til og med utenlands avhengig av behovene. Til dette eventyret i Mexico ble det valgt to fagfolk som kunne det spanske språket veldig godt. Den første var Piero Re, en tidligere kaptein fra Genova som var knyttet til fagforeningen FIT CISL. Den andre var Bruno Nazzarri fra Livorno som var en del av FILT CGIL. Selv om de kom fra forskjellige bakgrunner forsvant disse forskjellene med en gang på Cozumel fordi begge bare rapporterte til ITF og den nasjonale koordinatoren.

Det ideelle stedet for senteret ble funnet inne på hotell Barracuda langs Avenida Malgar. Lokalet okkuperte hele første etasje og var perfekt. På den ene siden vendte det mot veien som førte til byen og på den andre siden så det direkte ut mot en fantastisk strand hvor sjøfolkene kunne slappe av i fritiden sin. Innendørs var det også en restaurant som ble drevet av et hyggelig og eldre italiensk par. De to kokkene tilbød tradisjonelle italienske retter laget med produkter som ofte kom direkte fra Italia.

Innvielsen var en stor fest hvor alle øyas myndigheter deltok. Helt fra starten ble senteret et samlingspunkt også for lokalbefolkningen som elsket å besøke det. Bruno Nazzarri bosatte seg permanent på øya i alle årene senteret var åpent og reiste bare tilbake til Italia i korte perioder. Han sørget for å holde kontakten med lokale institusjoner og den meksikanske fagforeningen for å lære opp lokale ungdommer i hvordan man forsvarer rettighetene til sjøfolk. Denne opplæringen viste seg å være uvurderlig for fremtiden. Piero Re tilbrakte derimot mange måneder i året på øya for å hjelpe sjøfolkene direkte. Oppgaven hans var å gå om bord i skipene for å sjekke arbeidsforholdene og løse ulike juridiske tvister.

I 2005 rammet naturen dette paradiset hardt. Orkanene Emily og Wilma, sistnevnte en kategori fem-storm, rammet øya og førte til enorme ødeleggelser og dessverre også tap av menneskeliv. Sjømannsklubben ble også nesten helt ødelagt av stormene. Etter den tragiske hendelsen opplevde cruiseturismen en kraftig nedgang men føderasjonen bestemte seg likevel for å satse på å bygge opp igjen strukturen. Senteret fortsatte å fungere i redusert tempo frem til 2009. Det året vurderte føderasjonen de svært høye kostnadene som krevdes for å bringe lokalet tilbake til sin opprinnelige prakt og bestemte seg dessverre for å stenge det for godt. Hjelpen til sjøfolkene stoppet ikke men ble ganske enkelt flyttet til andre havner i området takket være arbeidet til de nye meksikanske inspektørene som hadde fått opplæring nettopp gjennom erfaringen fra Cozumel.

Dette eventyret forblir en viktig side i føderasjonens historie. Det viser tydelig hvordan organisasjonen bruker sine egne økonomiske ressurser til å gjøre godt og til å tilby konkret hjelp til dem som jobber på havet før noe annet. Dette er den samme edle plikten som alle nasjonale fagforeninger som tar imot sjøfolk blant sine medlemmer er kalt til.

En kort historie av

Josè Martinez Pinzón  og Pedro Miguel Gonzales

MARITTIMI&NAVI DI TORRE D’AMARE IL SITO DEI MARITTIMI…………PER INSERIMENTI LOGHI SOCIETA’ COMUNICATI INVIARE EMAIL [email protected]….TELEFONO UFFICIO DAL LUNEDI AL VENERDI CELLULARE 3770803697…..SIAMO PRESENTI ANCHE COME WHATS APP 3770803697 SEMPRE ATTIVO………..HAI DEI DUBBI SULE NUOVE CIRCOLARI, DECRETI MINISTERIALI, QUESITI, MANDA UNA EMAIL A [email protected] UN NOSTRO ESPERTO TI RISPONDERA’……
Untitled 1

NUOVA NAVISERVICE Per una gestione a 360° di qualsiasi tipologia di unità mercantile e da diporto.  

 

FONDO ASSISTENZA NAZIONALE INTEGRATIVA MARITTIMI  

  SINDACATI E ASSOCIAZIONI DI CATEGORIA 

     

   

SOCIETA DI NAVIGAZIONI  

  
MARITTIMI&NAVI DI TORRE D’AMARE IL SITO DEI MARITTIMI…………PER INSERIMENTI LOGHI SOCIETA’ COMUNICATI INVIARE EMAIL [email protected]….TELEFONO UFFICIO DAL LUNEDI AL VENERDI CELLULARE 3770803697…..SIAMO PRESENTI ANCHE COME WHATS APP 3770803697 SEMPRE ATTIVO………..HAI DEI DUBBI SULE NUOVE CIRCOLARI, DECRETI MINISTERIALI, QUESITI, MANDA UNA EMAIL A [email protected] UN NOSTRO ESPERTO TI RISPONDERA’……